Vanlig betydning

Ordet vanlig på norsk betyr noe som er normalt, typisk eller regelmessig. Det kan brukes for å beskrive noe som er vanlig forekommende eller som er standard. Vanlig kan også brukes for å beskrive noe som er gjennomsnittlig eller ikke spesielt uvanlig.

Eksempler på bruk

• Det er vanlig å si hei når man møter noen.
• I Norge er det vanlig å gå på ski om vinteren.
• Det er vanlig å spise frokost før man går på jobb.
• I denne kulturen er det vanlig å ta av seg skoene når man går inn i et hjem.
• Det er vanlig å hilse på kollegaene når man kommer på jobb.
• I mange land er det vanlig å feire nyttårsaften med fyrverkeri.
• Det er vanlig å ta bussen til jobb i store byer.
• I enkelte familier er det vanlig å spise middag sammen hver kveld.
• Det er vanlig å si takk når noen hjelper deg.
• I Norge er det vanlig å drikke kaffe flere ganger om dagen.

Synonymer

• normal
• regelmessig
• typisk
• alltid

Antonymer

• Uvanlig
• Sjelden
• Spesiell
• Annerledes
• Avmektig

Etymologi

Ordet vanlig kommer fra det gammelnorske ordet vanligr, som betyr som skjer ofte eller som er normalt. Ordet kan også knyttes til det norrøne ordet ván, som betyr forventning eller tro. Dermed kan vanlig tolkes som noe man kan forvente å se eller oppleve regelmessig. Ordet brukes i dagligtale for å beskrive noe som er normalt, vanlig eller gjentakende.

former • klaustrofobi • skrift • lommeringe • snikskryt • gjennomsnittlig • kanarifugl • angel • svelle • fysen •