Urbefolkning betydning
Ordet urbefolkning refererer til den opprinnelige befolkningen eller de innfødte folkegruppene i et spesifikt område. Det kan brukes for å beskrive de eldste innbyggerne i et land eller et område, som har levd der i lang tid før andre folkegrupper kom til stedet. Ordet brukes ofte i sammenheng med urfolks rettigheter og kultur.
Eksempler på bruk
- De etniske urbefolkningene har en unik kultur og historie.
- Regjeringen må respektere rettighetene til urbefolkningen.
- Urbefolkningen har eksistert i tusenvis av år.
- Urfolkets tradisjonelle levesett må ivaretas og respekteres.
- Urfolk har en særlig tilknytning til naturen og landet de lever på.
- Respekt for urfolkets rettigheter er en viktig del av internasjonal politikk.
- Det er viktig å bevare språket til den lokale urbefolkningen.
- Urfolkets kunst og håndverk er kjent for sin unike stil og kvalitet.
- Beskyttelse av urfolks territorier er avgjørende for deres overlevelse.
- Det er nødvendig å involvere urbefolkningen i beslutningsprosesser som angår deres framtid.
Synonymer
- innfødte
- urinnvånere
- oprinnelige folk
- etniske grupper
Antonymer
- Majoritetsbefolkning
- Innvandringsbefolkning
- Samfunnet
- Befolkningen
Etymologi
Ordet urbefolkning har sin opprinnelse fra de to norske ordene ur og befolkning. Ur betyr opprinnelig, gammel eller den første, mens befolkning refererer til mennesker som bor i et bestemt område. Sammen refererer urbefolkning til de innfødte eller opprinnelige folkeslagene som har bodd i et område over lang tid, ofte før kolonialisering eller store endringer skjedde. Ordet brukes vanligvis for å beskrive de opprinnelige innbyggerne i et land eller en region.
englemaker • vesen • gnom • mon • segment • tel • fy • strek • kollega •