Uforsonlig betydning

Ordet uforsonlig på norsk betyr at noe er uhåndterlig eller umulig å forsones med. Det kan brukes for å beskrive en situasjon eller konflikt som ikke kan løses eller en person som ikke kan tilgis.

Eksempler på bruk

• Det kan virke uforsonlig å tilgi noen som har såret deg dypt.
• Han var fast bestemt på å være uforsonlig mot sine fiender.
• Noen ganger er det vanskelig å være uforsonlig når man er såret.
• Hun bar på en uforsonlig følelse av sinne og tristhet.
• I en uforsonlig verden er det viktig å lære seg å tilgi.
• Han viste en uforsonlig holdning overfor dem som ikke delte hans synspunkter.
• Det er en uforsonlig konflikt som har vart i generasjoner.
• Å være uforsonlig fører sjelden til positiv endring.
• Det er vanskelig å leve et fredfullt liv når man bærer på uforsonlige følelser.
• Uforsonlig bitterhet kan forsure ens liv og relasjoner.

Synonymer

• Uvennlig
• Uforsonande
• Uvillig til forsoning
• Fiendtlig
• Kaldblodig

Antonymer

• vinnende
• medgjørlig
• takknemlig

Etymologi

Ordet uforsonlig har sitt opphav fra det norrøne ordet forsinn, som betyr sinne eller harme. Prefikset u- betyr fravær eller motsatt, og når det kombineres med forsinn, dannes ordet uforsonlig, som betyr å være uten mulighet for tilgivelse eller forsoning. Dette ordet beskriver en holdning eller handling som er uvennlig, uforsonlig eller umedgjørlig.

kulturkrasj • helgemat • heiagjeng • jakobiner • pongtong • bisitter • demring • verdighet • oppstart • pisk •