Tonefall betydning
Ordet tonefall på norsk refererer til måten stemmen endrer seg på under tale eller sang. Det beskriver hvordan toneleiet stiger og synker mens man snakker, og hvordan dette påvirker inntrykket av kommunikasjonen. Tonefall brukes også i musikken for å beskrive hvordan tonene varierer i høyde og intensitet.
Eksempler på bruk
- Tonefallet hennes var veldig behagelig å lytte til.
- Jeg kunne tydelig høre tonen i tonefallet hans.
- Hun snakket med et muntert tonefall.
- Tonefallet i sangen var fengende og melodisk.
- Han har et distinkt tonefall når han snakker i telefonen.
- Tonefallet ditt avslører mye om humøret ditt.
- I det norske språket er det viktige å variere tonefallet.
- Professoren la spesielt merke til tonefallet under presentasjonen.
- Hun imiterte perfekt tonefallet til hovedpersonen i filmen.
- Tonefallet endret seg dramatisk da nyheten ble kunngjort.
Synonymer
- Intonasjon
- Røstleie
- Akcent
- Stemmegang
- Tonegang
Antonymer
- Stigning
- Fall
- Intonasjon
Etymologi
Ordet tonefall består av ordene tone og fall. Tone refererer til lyden av en stemme eller en lyd, mens fall betyr endring eller nedgang. Sammen refererer ordet tonefall til den måten stemmen endrer seg på i løpet av en setning ut fra betoningen av ordene og følelsen som formidles. Dette begrepet brukes vanligvis innenfor lingvistikk og fonetikk for å beskrive den melodiske kvaliteten en setning har når den uttales.
kreditt • onomatopoetikon • kronologisk • takk • filantropi • retorisk • portfolio • isel • fasett • retorisk •