Tilkortkommenhet betydning

Ordet tilkortkommenhet på norsk refererer til en tilstand av å ikke være tilstrekkelig eller mangelfullhet, spesielt når det gjelder evner eller ressurser. Det kan brukes til å beskrive en følelse av utilstrekkelighet eller ikke å være på høyde med forventningene.

Eksempler på bruk

  • Tilkortkommenheten hans ble tydelig da han ikke klarte å fullføre oppgaven.
  • Hun kjente på en indre tilkortkommenhet etter å ha sett på prestasjoner til andre.
  • Det er viktig å ikke la tilkortkommenhet hindre deg i å prøve og lære nye ting.
  • Vi må erkjenne våre egne tilkortkommenheter for å kunne vokse og utvikle oss.
  • Han følte en dyp tilkortkommenhet etter å ha skuffet familien sin.
  • Tilkortkommenhet kan være en kilde til motivasjon for å jobbe hardere.
  • Det er normalt å oppleve tilkortkommenhet fra tid til annen, det gjør oss menneskelige.
  • Hun følte en følelse av tilkortkommenhet etter ikke å ha oppnådd målene sine.
  • Vi må lære å akseptere våre tilkortkommenheter og jobbe med dem for å bli bedre.
  • Tilkortkommenheten hans var tydelig i møtet med utfordringene på jobben.

Synonymer

  • mangel
  • defekt
  • svakhet
  • feil
  • utilstrekkelighet

Antonymer

  • manglende
  • utilstrekkelig
  • kompetent
  • dyktig
  • Veltilpasset

Etymologi

Ordet tilkortkommenhet består av to deler: til som betyr mot eller i retning av, og kortkommenhet som er avledet fra verbet kortkomme. Kortkomme betyr å mangle, ikke være tilstrekkelig, eller ikke nå opp til et visst nivå eller standard. Dermed kan tilkortkommenhet oversettes til å mangle eller ikke være tilstrekkelig i forhold til noe, eller å ikke leve opp til forventningene eller kravene som er satt. Ordet brukes ofte for å beskrive en tilstand av utilstrekkelighet eller manglende kompetanse.

bannnarrstatusbilparkhotlinespjutstanduplurelgku