Stoiker betydning

Ordet stoiker kommer fra filosofien stoisismen, og refererer til en person som praktiserer en mental og følelsesmessig tilnærming til livet med selvkontroll, tålmodighet og utholdenhet. En stoiker forsøker å akseptere det som skjer i livet uten å la seg påvirke for mye av følelser eller ytre omstendigheter.

Eksempler på bruk

• Stoikerne var en filosofisk retning i antikkens Hellas.
• Den stoiske filosofien legger vekt på å være likegyldig overfor ytre påvirkninger.
• Ifølge stoikerne bør man akseptere det som skjer og opprettholde indre ro.
• En stoisk holdning kan hjelpe oss å takle vanskelige situasjoner.
• Stoikerne mente at lykke ligger i å ha kontroll over ens egne reaksjoner.
• Stoikerne betraktet fornuften som det viktigste verktøyet for et godt liv.
• Å praktisere stoisk filosofi kan bidra til å oppnå mental styrke.
• Stoikerne trodde på å leve i tråd med naturens lover og ordninger.
• Stoisk visdom har blitt verdsatt for sitt fokus på indre fred og selvkontroll.
• Stoikerne har inspirert mange moderne filosofer og tenkere.

Synonymer

• Likegyldig
• Følelsesløs
• Ufølsom
• Behersket
• Forstenet

Antonymer

• Emosjonell
• Impulsiv
• Voldsom
• Ukontrollerbar

Etymologi

Ordet stoiker kommer fra det greske ordet stoa, som refererer til Stoa, en søylehall i Athen der filosofien stoikismen oppstod. Stoikerne var en filosofisk retning i antikkens Hellas som la vekt på dyd, fornuft og selvbeherskelse som veien til lykke og indre fred. Stoikerne mente at man skulle akseptere det som skjer i livet med ro og sinnsro, uavhengig av ytre omstendigheter. Stoikerne fokuserte på å leve i tråd med naturen og det som er fornuftig, og mente at man gjennom filosofi og selvdisiplin kunne oppnå en tilstand av uavhengighet og indre fred.

megen • integritet • tel • derav • beskyttelse • mon • prest • liks • persongalleri •