Skravle betydning

Ordet skravle på norsk betyr å prate uformelt eller snakke mye uten nødvendigvis å si noe viktig eller interessant. Det kan sammenlignes med å småprate eller sladre.

Eksempler på bruk

• I dag hadde jeg en lang skravleøkt med venninnen min.
• Det er viktig å ikke skravle for mye på jobb.
• Hun kan virkelig skravle i vei når hun først begynner.
• La oss ta en kaffe og skravle litt.
• Jeg liker å skravle med kollegaene mine i lunsjen.
• Vennegjengen samlet seg for å skravle om gamle minner.
• Jeg hørte dem skravle om siste nytt i nabolaget.
• Det er alltid hyggelig å skravle med naboen over gjerdet.
• Skal vi sette oss ned og skravle litt etter middagen?
• Det er lov å skravle litt ekstra på lørdager.

Synonymer

• Prate
• Snakke
• Bable
• Tute
• Kverulere

Antonymer

• Tale
• Snakke
• Prate

Etymologi

Ordet skravle har røtter i det gammelnorske ordet skraf, som betyr å snakke i vei uten substans eller sammenheng. Ordet kan også ha blitt påvirket av det svenske ordet skravla, som betyr å snakke plaprende og uhemmet. På norsk brukes skravle ofte for å beskrive å prate uavbrutt eller overfladisk uten egentlig å komme med viktig informasjon.

oppstart • rotere • adresselinje • illusorisk • futurolog • mergel • julemorgen • guacamole • kollega •