Sjel betydning

Ordet sjel på norsk refererer til en persons indre ånd, bevissthet eller essens. Det kan også brukes for å beskrive en følelse av individualitet eller identitet. Ordet kan ha forskjellige betydninger avhengig av sammenhengen det brukes i.

Eksempler på bruk

• Sjelen er det dypeste inne i oss.
• Hun har en vakker sjel.
• Kjærligheten er sjelens mat.
• Å ta vare på sjelen er viktig for indre balanse.
• I stillheten kan sjelen finne ro.
• Sjelen leger seg gjennom naturen.
• Musikken treffer sjelens dypeste lag.
• En god samtale kan berøre sjelens dyp.
• Å vise empati kan styrke sjelens bånd til andre.
• Vår sjel bærer på både lyse og mørke sider.

Synonymer

• Ånd
• Livskraft
• Indre natur
• Essens
• Innerste vesen

Antonymer

• Kropp
• Legeme
• Fysisk
• Materie

Etymologi

Ordet sjel kommer opprinnelig fra norrønt sála og har sin opprinnelse i det gammelgermanske ordet saiwalō. På norrønt ble sála brukt om den udødelige åndedel av mennesket, som ble ansett for å leve videre etter døden. Ordet har også vært knyttet til begreper som bevissthet, livskraft og personlighet. I moderne norsk brukes sjel gjerne for å beskrive det dypeste og mest grunnleggende i en person, ofte knyttet til følelser, tanker og indre liv.

gjette • vakt • pjusk • pillefykert • kalium • snakke • feire • kompensere • englemaker •