Retorisk betydning

Ordet retorisk på norsk blir ofte brukt for å beskrive noe som har med talekunst eller formålsbetingede uttrykk å gjøre. Det kan referere til en måte å uttrykke seg på som er overbevisende eller innlevende, eller til bruk av språklige virkemidler for å argumentere eller påvirke. Retorisk kan også betegne en form for språklig pynting eller overdrivelse for å skape effekt eller inntrykk.

Eksempler på bruk

• Det retoriske spørsmålet ble møtt med taushet.
• Hun brukte en retorisk strategi for å overbevise publikum.
• Læreren stilte et retorisk spørsmål for å få elevene til å tenke.
• Politikeren benyttet seg av retorikk for å fremme sitt syn.
• Diskusjonen ble preget av retoriske vendinger.
• Retorikk er kunsten å overbevise gjennom språk.
• Journalisten brukte retoriske virkemidler i reportasjen.
• Elevens retoriske ferdigheter imponerte læreren.
• Retorikkens kunst ligger i å velge de rette ordene.
• Det var et retorisk triks for å skape oppmerksomhet.

Synonymer

• Oratorisk
• Talerett
• Overbevisende
• Sagt med overbevisning
• Tungt argumentert

Antonymer

• direkte
• ærlig
• enkel
• faktisk

Etymologi

Ordet retorisk stammer fra det latinske ordet rhetoricus, som igjen kommer fra det greske ordet rhetorikos. I moderne norsk refererer retorisk til noe som har med retorikk å gjøre, altså kunsten å overbevise og overtale gjennom språklig stil og argumentasjon. Ordet brukes ofte for å beskrive en tale eller skrift som er vel formulert og effektiv i sin kommunikasjon.

an • som • tema • fitte • alene • integritet • subtil • moral • funn • katastrofe • retorisk •