Klausul betydning
Ordet klausul på norsk refererer til en bestemmelse eller betingelse i en kontrakt, avtale eller lignende juridisk dokument. Klausuler brukes for å beskrive spesifikke vilkår eller betingelser som må oppfylles for at avtalen skal være gyldig eller for å regulere forholdene mellom partene.
Eksempler på bruk
- En konfidensialitetsklausul beskytter sensitive opplysninger.
- Denne leiekontrakten inneholder en oppsigelsesklausul.
- En force majeure-klausul beskytter mot uforutsette hendelser.
- Husk å sjekke prisjusteringsklausulen i avtalen.
- Klausulen om ansvarsbegrensning er viktig å forstå.
- En konkurransesklausul kan begrense muligheten til å jobbe for andre.
- Partene må være enige om tolkningen av klausulene i avtalen.
- En brudd på kontraktsklausulen kan føre til erstatningsansvar.
- Interessekonflikter må håndteres i samsvar med klausulene i etiske retningslinjer.
- Klausulen om tvisteløsning angir hvordan uenigheter skal løses.
Synonymer
- bestemmelse
- regel
- vilkår
- paragraf
- avsnitt
Antonymer
- Vilkår
- Betingelse
- Avsnitt
Etymologi
Ordet klausul har sitt opphav fra latin og fransk. På latin er det avledet fra clausula, som betyr en kort setning eller avsnitt. På fransk ble det til clause, som også brukes om bestemmelser eller betingelser i et avtale eller dokument. På norsk refererer klausul til en bestemmelse, betingelse eller del i en avtale eller kontrakt. Ordet brukes ofte innen juss og avtaler for å beskrive spesifikke vilkår som må oppfylles for at avtalen skal være gyldig.
trivsel • sentimental • kompensere • englemaker • roaste • veiskulder • drage • intelligens • allmenn •