Impertinens betydning

Ordet impertinens kan oversettes til norsk som uforskammethet eller frimodighet. Det brukes vanligvis til å beskrive en handling eller kommentar som oppfattes som frekk, uhøflig eller upassende.

Eksempler på bruk

  • Impertinens er en form for frekkhet eller uhøflighet.
  • Hans impertinens mot sjefen kostet ham jobben sin.
  • Det finnes grenser for impertinens, selv i en uformell samtale.
  • Jeg liker ikke tonen av impertinens i meldingen hennes.
  • Impertinens kan skape dårlig stemning i sosiale situasjoner.
  • Det er viktig å unngå impertinens når man kommuniserer med andre.
  • Hun ble overrasket over venninnens impertinens under middagen.
  • Jeg reagerte umiddelbart på hans impertinens i samtalen.
  • Impertinens kan såre folk og skape konflikter.
  • Vi bør alltid være bevisste på å unngå impertinens i våre interaksjoner.

Synonymer

  • Frekkhet
  • Respektløshet
  • Usømmelighet
  • Taktløshet
  • Frækhed

Antonymer

  • Respektløs
  • Uhøflig
  • Frekk
  • Beskjemt
  • Ufordragelig

Etymologi

Ordet impertinens kommer fra det latinse ordet impertinens, som betyr å være uhøflig eller uforskammet. På norsk kan ordet enkelt oversettes til uforskammethet eller uhøflighet. Impertinens beskriver en oppførsel som mangler respekt, høflighet eller relevans. Det er vanligvis assosiert med å si eller gjøre noe upassende eller upassende i en gitt situasjon.

demon • boms • etterforskning • forsone • bestilling • allmenn • sutt • alfons • fortropp • flokkdyr •