Forsone betydning

Ordet forsone betyr å gjenopprette forholdet mellom personer eller grupper som tidligere har hatt konflikter eller uenigheter. Det kan også bety å akseptere eller tilgi noen for noe som har skjedd.

Eksempler på bruk

• Forsone deg med fortiden for å kunne gå videre.
• Det er viktig å forsone seg med sine feil og lære av dem.
• Forsone deg med tanken på at ting kan endre seg.
• Vi må forsone oss med at livet ikke alltid går som vi ønsker.
• Å forsone seg med tap kan være en lang prosess.
• Hun måtte forsone seg med at forholdet var over.
• Det er viktig å forsone seg med endringer for å oppnå indre ro.
• Å forsone seg med sine indre demoner kan være en utfordring.
• Vi må forsone oss med det faktum at vi ikke alltid kan kontrollere alt.
• Forsone deg med tanken på at du ikke kan forandre andre mennesker.

Synonymer

• forlike
• fredlyse
• sonligjøre
• være i fordragelighet med

Antonymer

• Uforsonlig
• Konflikt
• Provosere
• Uenighet

Etymologi

Ordet forsone kommer fra det norrøne ordet forsœna, som betyr å gjøre fred med, å inngå forlik eller å legge uenigheter til side. Ordet er sammensatt av for som betyr å endre noe eller å gå imot noe, og søn som betyr å gjøre godt igjen eller å gjøre opp for noe. Sammen uttrykker ordet forsone handlingen med å gjenopprette fred eller harmoni mellom involverte parter.

finnes • rimme • beskyttelse • som • omskolering • diktator • trivsel • glattcelle • forutinntatt •