Fiende betydning

Ordet fiende på norsk brukes til å beskrive en person som man er i konflikt med eller som man betrakter som en motstander. Det kan også referere til en person eller en gruppe som man kjemper mot i krig eller en annen konflikt. Ordet kan også brukes i en mer generell betydning for å beskrive noen man har et dårlig forhold til eller som man opplever som en trussel.

Eksempler på bruk

• Fienden angriper fra nord.
• Hun betraktet ham som sin største fiende.
• Vi må samarbeide for å bekjempe fienden.
• Fienden er nær, vi må være forsiktige.
• Soldatene forbereder seg på å møte fienden.
• Fienden har inntatt landsbyen.
• Å kjenne fienden sin er viktig i kamp.
• Fienden trekker seg tilbake.
• De planlegger et angrep mot fienden.
• Uten fiender vil vi aldri forstå verdien av fred.

Synonymer

• motstander
• adversary
• konkurrent
• motstandskjemper

Antonymer

• venn
• alliert
• kamerat
• medhjelper
• støttespiller

Etymologi

Ordet fiende kommer fra det norrøne ordet fiandr, som igjen stammer fra det gammelengelske ordet fēond, som betyr motstander eller fiende. Ordet har røtter i urgermanske og indoeuropeiske språk, og refererer til en person eller en gruppe som står i motsetning eller er i konflikt med en annen. Fiende brukes ofte for å beskrive noen som er en motstander eller en trussel, enten det er i krigføring, politikk eller personlige forhold.

moral • siden • soss • egenskap • klo • funn • implisere • intelligens • troverdig •