Botn betydning

Ordet botn betyr bunnen på norsk. Det kan referere til bunnen av et objekt eller en beholder, eller det kan brukes i overført betydning for å beskrive noe som er fundamentalt eller grunnleggende.

Eksempler på bruk

• Botn av havet er fylt med spennende skatter.
• Det ligger en gammel båt på botn av innsjøen.
• Fisken svømmer ved botn av elven på jakt etter mat.
• Botn av glasset var dekorert med vakre blomster.
• Vi dykket ned til botn av sjøen for å utforske korallrevene.
• I botn av kofferten fant jeg de tapte nøklene mine.
• Botn av skapet var fylt med gamle klær og sko.
• Vi grillet pølser på botn av bålet mens vi nøt kveldssolen.
• Botn av fjorden var dekket av mykt sand og små skjell.
• Et lite skattekart ledet oss til botn av skogen hvor vi fant en skatt.

Synonymer

• Bunnen
• Grunn
• Bunn
• Enden
• Bunnlinje

Antonymer

• Topp
• Spiss
• Krone
• Toppunkt

Etymologi

Ordet botn på norsk stammer fra det gamle norrøne ordet botn, som betyr bunnen eller det dypeste punktet av noe. Ordet kan referere til bunnen av en beholder, bunnen av havet eller en innsjø, eller det laveste punktet av noe. Det kan også brukes i overført betydning for å beskrive det grunnleggende eller mest essensielle av noe. Ordet botn har opprinnelse fra norrøn tid og har beholdt sin betydning gjennom årene i moderne norsk språk.

funn • fleksibel • prest • motstandsdyktig • tsar • jumper • veikant • hoho •