Bortkommen betydning

Ordet bortkommen på norsk betyr at noe eller noen har gått tapt eller forsvunnet, og man har problemer med å finne det eller dem igjen. Det kan også brukes om noe som er forvirret eller desorientert.

Eksempler på bruk

• Han følte seg helt bortkommen i den store byen.
• Bortkomne dyr blir tatt vare på av dyrevernorganisasjoner.
• Jeg oppdaget en bortkommen mobiltelefon på benken.
• Bortkomne barn blir raskt etterlyst av politiet.
• Hun hadde en bortkommen look som vekket oppsikt.
• Bortkomne slektninger ble endelig gjenforent etter mange år.
• Det er viktig å hjelpe bortkomne personer til rett sted.
• Bortkomne gjenstander kan leveres inn på hittegodskontoret.
• Vi lette hele natten etter den bortkomne hunden.
• Ved bortkomne reisedokumenter må man kontakte ambassaden.

Synonymer

• forvilla
• irre
• forlatt
• utilpass
• forvillet
• feilt
• forkommet

Antonymer

• Funnet
• På plass
• På rett vei
• Velbevart

Etymologi

Ordet bortkommen kommer fra de gammelnorske ordene bort som betyr vekk eller borte, og kommen som betyr kommet. Sammen betyr ordet bortkommen å være kommet bort, forsvunnet eller mistet. Det brukes ofte for å beskrive noe eller noen som har gått tapt eller som ikke kan bli funnet.

lipomatose • veiviser • relativ • natthus • furuskjellpigg • rutte • hag • kakerlakk • automatisk •