Blinke betydning

Ordet blinke på norsk betyr å åpne og lukke øynene raskt. Det kan også referere til å lyse eller skinne kortvarig. Ordet brukes også i sammenhenger som å blunke eller vifte med noe raskt.

Eksempler på bruk

  • Han blinket til sin venn da han så ham på gaten.
  • Katten liker å blinke med øynene når den leker.
  • Lyset begynte å blinke ujevnt i hele rommet.
  • Jeg pleier å blinke et par ganger før jeg tar en beslutning.
  • Hun kunne se det fjerne lyset blinke i horisonten.
  • Barna liker å telle hvor mange ganger de kan blinke på rad.
  • Bilen foran meg begynte å blinke med varsellampene.
  • Sola får vannet til å blinke som diamanter på overflaten.
  • Det lille lyset på telefonen min begynte å blinke grønt.
  • Han lærte seg å blinke lommelykten for å sende et signal.

Synonymer

  • Lysne
  • Flimre
  • Blunke
  • Skinte
  • Glimte

Antonymer

  • Gnipe
  • Titte
  • Vri
  • Rulle

Etymologi

Ordet blinke på norsk har sitt opphav i det gammelnorske ordet blinka, som betyr å lyse eller skinne. Ordet kan også ha sammenheng med lydene som oppstår når noe blinkende eller skinnende beveger seg raskt, for eksempel når øynene blunker. Blinke kan derfor tolkes som en handling der noe plutselig lyser opp eller beveger seg raskt frem og tilbake.

bror • veisalt • krav • delkultur • arbeidsdeling • holdningskampanje • forsegle • forvitring • badevann • bitteliten •