Besittelse betydning
Ordet besittelse kan oversettes til possession på engelsk. På norsk refererer det vanligvis til eierskap eller kontroll over noe fysisk eller immaterielt. Det kan også brukes i rettslige sammenhenger for å beskrive retten til å kontrollere eller nyte fordelene av en eiendel.
Eksempler på bruk
- Besittelse av verdifulle eiendeler kan føre til økt ansvar.
- Han mistet besittelsen av huset etter langvarig rettstvist.
- Hun kjempet for å bevare besittelsen av familiearven.
- Besittelse av kunnskap er en uvurderlig ressurs.
- Besittelse av makt kan føre til misbruk.
- Å miste besittelsen av kjæledyret sitt var hjerteskjærende.
- Han ble anklaget for ulovlig besittelse av narkotika.
- Besittelse av dyder som ærlighet og ydmykhet bør settes høyt.
- Jeg tok besittelse av den gamle leiligheten i sentrum.
- Besittelse av sjeldne antikviteter var alltid hans lidenskap.
Synonymer
- Eie
- Innehav
- Besettelse
- Fornøyelse
- Forvaltning
Antonymer
- Eierskap
- Fravær
- Fribillett
- Ubesittelse
Etymologi
Ordet besittelse på norsk kan deles inn i to deler for å forstå dets etymologi bedre. Først har vi besitt som betyr å ha eller eie, og deretter -else som er en sufiks som refererer til tilstanden av å ha noe. Dermed kan man tolke besittelse til å bety tilstanden av å ha eller eie noe, eller rett og slett det å være i besittelse av noe. Ordet har røtter i gammelnorsk og har blitt brukt i lang tid i norsk språk for å beskrive eierskap eller kontroll over noe.