Befolkning betydning
Ordet befolkning på norsk refererer til alle menneskene som bor i et spesifikt geografisk område, for eksempel en by, land eller region. Det brukes ofte i forbindelse med statistikk og demografi for å beskrive antall og sammensetning av mennesker i en bestemt populasjon.
Eksempler på bruk
- Norges befolkning består av rundt 5,4 millioner mennesker.
- Befolkningen i Oslo har økt betydelig de siste årene.
- Den globale befolkningen forventes å nå 9 milliarder innen 2050.
- Befolkningen på landsbygda synker mens bybefolkningen øker.
- Det er viktig å ta vare på helsen til befolkningen gjennom forebyggende tiltak.
- Befolkningstettheten i Norge er lav sammenlignet med mange andre land.
- Utdanning er viktig for å sikre en kunnskapsrik befolkning.
- Regjeringen har implementert tiltak for å sikre bærekraftig vekst i befolkningen.
- Befolkningsveksten i noen deler av verden skaper utfordringer for ressursforvaltning.
- Befolkningssammensetningen endrer seg som følge av migrasjon og innvandring.
Synonymer
- innbyggere
- befolkningsgrunnlag
- samfunn
- folkemengde
Antonymer
- Innbyggere
- Folkemengde
- Samfunnet
- Innbyggerantall
- Folketall
Etymologi
Ordet befolkning kommer fra det gammelnorske ordet fólk, som betyr folk eller mennesker, og ning som er en suffiks som brukes for å danne substantiver. Dermed kan befolkning oversettes til mengden av mennesker som bor i et bestemt område. Ordet refererer til den totale befolkningen av en region, land eller annet geografisk område.
tonefall • hektar • derimot • sjekke • krigsforbrytelse • status quo • pitch • veda • redusere • avslutning •