Bann betydning

Ordet bann på norsk refererer til en kraftig forbannelse eller ed, ofte brukt for å uttrykke sterke følelser av sinne eller frustrasjon. Det kan også brukes som et banneord for å uttrykke misnøye eller irritasjon.

Eksempler på bruk

• Når du blir sint, er det lurt å unngå å banne.
• Noen ganger føler man behov for å dra en liten bann.
• Det er bedre å finne alternative ord fremfor å banne.
• Barna bør unngå å lære seg banning tidlig.
• Banning kan virke støtende på andre mennesker.
• Husk at det finnes mange andre måter å uttrykke frustrasjon på enn å banne.
• Det er viktig å tenke over hva man sier og unngå å banne unødvendig.
• Man kan komme langt med respektfull kommunikasjon uten å ty til banning.
• Noen ganger må man ta seg i å banne og prøve å formulere seg på en annen måte.
• Det er alltid bedre å beherske seg og unngå å bann i stressede situasjoner.

Synonymer

• forbannelse
• ed
• besvergelse
• forbandelse

Antonymer

• Sværge
• Forbanna
• Kjefte
• Banditt

Etymologi

Ordet bann kommer opprinnelig fra norrønt bann eller bǫnn, som betyr forbannelse, bannlysing eller straff. Ordet har sin opprinnelse i germansk språk og har blitt brukt i norsk språk i lang tid. I moderne norsk blir ordet bann fortsatt brukt for å beskrive en forbannelse eller en utestengelse fra et fellesskap eller samfunn.

teller • tosomhet • kamfertre • venstrehendt • skalke • regress • primalskrik • eq • krabbefelt •