Anrop betydning

Ordet anrop betyr å ringe eller ta kontakt med noen ved å ringe dem. Det kan referere til å ringe noen på telefonen eller på annen kommunikasjonsmåte. Anrop brukes vanligvis i forbindelse med å kontakte noen eller oppnå oppmerksomhet gjennom en telefonsamtale.

Eksempler på bruk

• Et anrop om hjelp ble mottatt i politiets nødsentral.
• Ved å bruke anropsknappen kan du ringe direkte til resepsjonen.
• Anropsfrekvensen på radioen ble justert for bedre mottak.
• Anropet til bønn ble hørt av mange troende.
• Vi ønsker å øke antall anrop til vårt kundesenter.
• Det var et viktig anrop som endret hele situasjonen.
• Anropet til aksjon ble sendt ut til alle involverte parter.
• Kan du ta det anropet? Jeg er midt opptatt.
• Anropet om å delta i prosjektet ble godt mottatt.
• Et anrop til foreldrene ble gjort for å informere om situasjonen.

Synonymer

• Oppkalling
• Ring
• Kontakt
• Telefonsamtale

Antonymer

• Oppringning – Nedringing
• Telefonsamtale – Taushet
• Mobilanrop – Fasttelefonanrop

Etymologi

Ordet anrop kommer fra det gammelnorske ordet anrǫp, som er sammensatt av an som betyr på eller til og rǫp som betyr rop eller kall. Dermed refererer anrop til handlingen å ringe, kalle på eller kontakte noen ved hjelp av en telekommunikasjonsenhet som en telefon eller lignende. Ordet brukes i dagligtale og teknologiske sammenhenger for å beskrive handlingen å initiere en samtale eller kommunikasjon med en annen person eller enhet ved å opprette kontakt gjennom telekommunikasjonsteknologi.

colombianer • takk • knivegg • blitzer • troverdighet • helpensjon • holisme • flokkdyr • transaksjonell • sjofe •